Skimuseet har en rekke faste utstillinger, og noen som skiftes ut med jevne mellomrom. Her kan du lese om de faste utstillingene, som er svært populære både blant norske og utenlandske turister.
Skimuseet holder stengt i forbindelse med renovering. Dette arbeidet kan du lese mer om her.
Blåkollen er Skimuseets nyeste utstilling og er et eventyrland og en aktivitetsutstilling for barn. Utstillingen tar utgangspunkt i Gudny Ingebjørg Hagens litterære univers. Møt blånissene og tåketrollene og lek i deres huler og sklier. Blåfjell og blånissene er kjent fra bøkene og julekalendrene Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen. Historien om tåkefolket i Blåkollen er skrevet spesielt for utstillingen og har kommet ut som to bøker i 2018. I den nye aktivitetsutstillingen møter vi et nytt folkeslag og naturfenomen, nemlig tåketrollene i Holmenkollen. Deres livsoppgave er å lage den berømte Kollentåka på den store Skifesten i Kollen, den andre søndagen i mars. Dessuten lager de den like berømte juletåka.
Vær og føre - føre var og handler om vær og klima. Utstillingen gir deg en leken tilnærming til temaet miljø og klima. Alle er opptatt av været og ikke uten grunn. Vi snakker om det og planlegger etter det. Vi elsker det og vi hater det. Men hva er det som skjer med været? Hvor blir det av de gode vintrene? Hvorfor er det så mye ekstremvær? Det har vært dårlige vintre før og, sier andre. Hva er riktig? Det er ikke uten grunn at nordmenn er opptatt av været.
Utstillingen er laget i et samarbeid mellom Skimuseet og Meteorologisk institutt. I 2016 var det 150 år siden Meteorologisk institutt ble opprettet.Vær og føre - føre var åpnet 8.september 2016.
1. juni 2007 åpnet den nye basisutstilling Vinterglede i museets 2. etg. Opplev friluftsliv og Marka, og røde kinn. Vår "Wall of Fame" er oppdatert og utvidet slik at enda flere av våre store skiløpere gjennom tidene får har fått plass. Modeller av Holmenkollbakken gjennom historien, og filmer med store og små øyeblikk med ski på beina.
Utstillingen har med dette prosjektet fått et moderne uttrykk hvor lyssettingen skaper den kalde stemningen i den blå timen.
Polarutstillingene viser noen av de viktigste ferdene til Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Børge Ousland. Allerede før Skimuseet ble bygget, ga Nansen og Amundsen mye av utstyret fra sine ekspedisjoner til Skiforeningen.
Denne tradisjonen har også dagens polarfarere fortsatt med. Derfor kan Skimuseet vise mange unike gjenstander brukt i Arktis og Antarktis. I 2003 ble polarutstillingen bygget om og modernisert. Designfirmaet Expology står bak.
Utstillingen reflekterer Nansens nysgjerrighet og eksprimentelle tenkning. På denne ekspedisjonen testet han ulikt utstyr, som ski, soveposer og støvler Utstyret ble modeller for senere polarfarere. Skiene og sleden i utstilling er eksempler på dette.
Førsteutgaven av Nansens ”bibel”, boken Paa ski over Grønland, kom ut i 1890. Den ble oversatt til mange språk. I boken etablerer Nansen skiløpingen som Norges nasjonale idrett. Nansen ble en ”misjonær” og en visjonær, hans budskap ble spredt over hele verden.
Denne ekspedisjonen er også kalt første Fram-ferd. Med båten Fram skulle Nansen og hans mannskap seile over polhavet, for å nå Nordpolen. Klærne i utstillingen brukte Nansen og Hjalmar Johansen under hele skiferdenmot Nordpolen. De er fulle av svette, hvalrossblod og. De brukte ski, sleder, hunder og kajakker for å gå mot polpunktet, flere av gjenstandene og unionsflagget er vist i utstillingen.
Fridtjof Nansen jobbet for et selvstendig Norge, og brukte heller det rene norske flagget på denne ekspedisjonen.
Amundsens ferd mot Sydpolen var et kappløp mot en britisk ekspedisjon ledet av Robert Falcon Scott. Amundsen nådde polpunktet 14. desember 1911, og Scott kom fram 18. januar 1912. ”Obersten” var lederhunden til Oscar Wisting, og var en av få hunder som kom tilbake til Norge. Alle britene omkom under ferden.
Hans skilærer Trygve Gran og resten av redningsmannskapet fant tre av de fem frosset i hjel i teltet. De laget en isgrav og Trygve Gran plasserte sine egne ski formet som et kors på toppen. Deretter spente han på seg Scotts ski, tok dem med hjem til Norge og ga dem til Skimuseet.
Børge Ousland med sine ekspedisjoner i Arktis og Antartisk representerer dagens polarfarere. Dette er en ”levende” utstilling for stadig låner Ousland utstyr tilbake for å bruke dem på sine mange turer i polare strøk. Skiene i utstillingen er dekorert av sønnen, Max. Pulken veide ved start 170 kilo. Disse gjenstandene ble brukt da han gikk alene over Nordpolen i 2001.
Vi har gått på ski siden forhistorisk tid. Helleristningen ”Rødøymannen” er 4000 år gammel. Den eldste skien i Skimuseet er fra Alvdal datert til ca 600 år e.kr. Den ble funnet i en myr i 1906 og er laget av furu. Skien er bevart i nesten hele sin opprinnelige lengde.
Andre ski i utstillingen er spredt fra hele landet: fra Elvenes i Varanger (1225 –1280), Finsland i Vest-Agder (980 – 1165), Utrovatn i Oppland (780 – 975) og Åsnes i Hedmark (1165 – 1260). Øvrebø-skien fra Vest-Agder er er fra ca 1600. Kåre Tveter har malt ”Det første spor i snøen” i bakgrunnen.
Lange ski, kjappe ski, skareski, ulveski, skogsski, løssnøski og fjellski… Fjell og daler, stupbratte skogslier - skiene ble tilpasset varierende snøforhold og terreng. Noen ski var vakkert dekorert, spesielt i Nord-Trøndelag. Skimuseet viser også verdens lengste ski, som er 374 cm lange og veier 11 kilo! Utstillingen er dekorert av Karl Erik Harr og Reidar Fritzvold.
