Skifluenser'n: - Jeg trenger ikke dra på jordomseiling når jeg finner lykken rett utenfor

Nils Hovelsrud mistet alt, men fant tilbake til takknemligheten i Marka.

TEKST: Guri Leyell Skedsmo FOTO: Privat

 

Publisert 05.05.2022

Har du fulgt Nils Hovelsrud i sosiale medier i vinter, vet du dette:  
Han går alltid i gul jakke. Deler bilder av klukkende bekker, smeltende snø, skitupper i solnedgang – og alltid sitt eget, brede glis. Men aldri skriver han at siste skitur er gått for sesongen. For man vet jo aldri.   

Mitt Marka: Nils Hovelsrud (64) 

Pensjonist, utdannet elektriker. Variert yrkesbakgrunn, blant annet som båtimportør, forlagsmann.  

  • TUREN STARTER: Alltid på Kaffebrenneriet på Frogner. Grytidlig, gjerne 6-tiden. Jeg følger med på iMarka-appen mens jeg tar en kaffe, og drar dit hvor det er preppet.  Noen ganger blir jeg etterlyst av prepperne: Hei! Jeg har vært ute siden kl. 4. Hvor er du? 
  • YNDLINGSHYTTE: Ullevålseter. Fantastisk vertskap. Skjennungstua er intim.  Og Kikut, da. Prepperne der er fantastiske folk.   
  • DET BESTE MED MARKA: At ingen opplevelser er like. Du legger ut på det som nesten er en liten ekspedisjon, men trenger ikke si ifra hvor du går. Det er jo skilting overalt. 
  • HAR ALLTID MED: Bilde av Nora (13), datteren til venner som jeg har her nært forhold til. Aviser! Jakka er full av trykksverte, ser du? Tape. I tilfelle noe ryker.  
  • MARKAS FLOTTESTE OMRÅDE: Sinnerdalen. Åh. Den er heldigvis bare skuterkjørt. Men jeg elsker også bakken mellom Ullevålseter og Skjennungsstua.  
  • TUR-DRØM: Å gå gjennom hele Marka fra Lygna. Jeg oppdaget Romeriksåsene i år. Eller RomeriksPARADISET, som jeg mener det bør kalles. Har aldri sett makan til finere furutrær.  
  • BESTE MARKATIDSPUNKT: Tidlig om morgenen, om vinteren. Det er ren meditasjon for oss som bor i storby. Hjernen har ligget til lading og fungerer så bra da.   
  • LYTTER PÅ: Stillhet. Fuglesang. Har verken musikk eller podkast på øret. Da går man glipp av så mye.  
     

Nytt liv som skifluenser

I vinter har Nils Hovelsrud blitt kalt  “skifluenser” blant følgerne sine. Men det er bare noen få år siden han begynte å gå på ski systematisk.  
- De første skiene lånte jeg fra Kirkens Bymisjon. Løypemannskapet på Kikut humret litt da jeg kom gående. Jeg hadde en slags bybukse på meg. De visste jo ikke hvor enkelt jeg levde. Men for noen fantastiske folk. Nå har de gitt meg koden til garasjen på Kikut, jeg kan komme og gå som jeg vil. Dessuten har jeg kjøpt skibukse. Men skiene finner jeg fortsatt på Finn. 

Hjerteemojier og utropstegn

Har du ikke vært glad i Marka før, blir du det når du leser Hovelsruds Facebook-poster. Magisk! Fantastisk! Eventyrlig! Han drysser hjerteemojier og utropstegn over tekstene. Noen ganger finner han ikke ord. Da blir det desto flere bilder.  

- Mange spør hvor langt jeg har gått. Det bryr jeg meg ikke om. Det handler bare å være ute. Jeg er opptatt av design. Marka er så vakker. I livet har jeg vært gjennom mye. Nå føler jeg takknemlighet hver eneste dag. Man kan ikke lese seg til den følelsen. Man må erfare det. Det gjør jeg i Marka. Jeg gjør ingenting i livet uten at følelser er involvert.  

Språkrådet

For en del år siden var det avisskriverier rundt Hovelsruds karrieremessige berg- og dalbane. Finansavisen, Dagens Næringsliv. Han var en holden mann. Så tapte han alt. Det er kortversjonen, og egentlig alt som trengs å sies om den saken så mange år etterpå, tenker Hovelsrud. Det var tøffe år. Nå, som uføretrygdet og over pensjonsalder, har han mye tid.   
- Jeg liker det skifluenser-ordet så godt! Det er ikke mitt påfunn. Nils, du er jo skifluenser! var det en som kommenterte  på Facebook. Jeg undersøkte med Språkrådet. De vurderer å gi det status som nyord, tror jeg.   

Influenser-metodikk

Han begynte å poste litt spredt i fjor. I år tok det helt av.   
- Jeg skjønner ikke hvorfor jeg begynte med alle de emojiene.  Men jeg studerte hvordan sånne influensere gjør det. Så da tok jeg litt etter dem, da!   
Fra de første, famlende skiturene i olabukse og bymisjonski, har radiusen ekspandert betraktelig. Hovelsrud kan legge ut på turer som varer hele dagen. Han går etter innfallsmetoden. Aldri fort og alltid med fortløpende Facebook-rapportering. I et par tiår seilte han. Overalt, også over Atlanteren. Det er sakte-opplevelser. Man skal rekke å ta inn inntrykkene. Nå gir Marka ham det samme.  
- Jeg har fått så mye glede ut av dette. Hadde du sagt for noen år siden at jeg skulle sitte her. Snakke med Skiforeningen. Bli kalt skifluenser!   Nei, da hadde jeg ikke trodd det.  

Samarbeidspartnere