- Jeg kunne gått på tur i disse klærne, jeg!  
Freeskikjører og olympisk mester Birk Ruud gliser mot fotografen hjemme i hagen på Strand i Bærum.  

Når vi møter ham, har han akkurat tilbakelagt et fem dager langt skogsopphold med landslagskompis Sebastian Schjerve. Da var stilen annerledes: Kun noen få turklær, et telt, ingen mobil.   

- Det skjer noe på en sånn tur. I starten tenker man ikke så mye. Så dukker ideene opp. Kreativiteten løsner, og man kommer til et sted med masse overskudd. Du begynner å oppsummere ting som har skjedd, og tenke på hva som skal skje videre. Det er befriende. Ute i skogen er jeg fornøyd med bare å være.

Enkle gleder

“Ting som har skjedd” er for Birk Ruuds del mye det siste året.  
I fjor vår mistet han sin fremste støttespiller, pappa Øivind. Deretter nådde han nesten helt til topps i “71 grader nord – Norges tøffeste kjendis”. Og i februar i år tok han tidenes første olympiske gull i Big Air.  

På den fem dager lange skogsturen uten mobil konsentrerte kameratene seg om noen få, enkle gleder: Gå langt. En varm kaffe om morgenen. En smørklatt i turmaten. Den siste natten bestemte Birk at han ville sove ute alene.   

- Det kan være vanskelig å kjenne ordentlig etter på følelser når man er sammen med andre. Den dagen gikk jeg fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. Jeg fikk tid til å reflektere, over OL-gullet og alt som har skjedd med pappa. Når du blir sliten, blir du mer følsom. Underbevisstheten jobber. Du kommer til et sårbart punkt. Jeg hadde virkelig mye å tenke på, men klarte å slappe av likevel på den turen. Det er jeg skikkelig stolt av. Men det var litt skummelt å sove ute alene.  

Å finne roen

Birk Ruud er vokst opp med turer i Marka.  
- Pappa tok meg med ut i skogen. Han ville at jeg skulle lære å tenne bål, bygge gapahuk og sånne ting. Vi var på mange familieturer. Han pleide å ta med lillesøsteren min på en årlig teltovernatting på Sollihøgda.  

Før “71 grader nord” var Øivind Ruud litt bekymret for Birks kart- og kompass-kompetanse. Faren tok opplæringen fra sykesengen.  
- Etterpå skulle mamma og jeg teste teorien. Det er jo ikke så lett å gå seg vill på blåmerket sti ved Sognsvann, akkurat. Men det greide vi.    

Å finne roen

I “71 grader nord” satt det. Innspillingen startet noen få uker etter at pappa Øivind var gått bort. Freeskikjøreren fikk bruk for all sin mentale og fysiske kapasitet.  Kompanjong Thomas Numme, dobbelt så gammel, endte med å kalle Ruud en slags farsfigur under strabasene. Ruud var på pletten når de rundt ham hadde tøffe tak. Selv endte han på andre plass i konkurransen.  
Nå handler utendørslivet først og fremst om å finne roen.  

- Det er ikke alltid så behagelig å bare være med seg selv, og det er sjelden man tillater seg å ha det litt kjedelig. Men det bør man. Det er da det skjer noe i hodet.