Den frivillige løypebasen
Da Morten Biong-Nilsen solgte firmaet sitt, trengte han noe å fylle dagene med. Han kjøpte seg en skuter for å kjøre løyper for Skiforeningen.
Tekst: Christine Amdam Foto: Magnus Nyløkken
Erik Arild Telnes begynte som frivillig i Skiforeningen i 1970 da han var 15 år gammel. Han ble leder for seksjonen trafikk og parkering i 1983. Her gjorde han en så god jobb at han ble rekruttert til å være koordinator for parkeringstjenesten under OL på Lillehammer i 1994, og andre større skiarrangementer i Norge.
De ansatte i Skiforeningen er 100 prosent trygge på å overlate ansvar til Telnes. Han har full oversikt over alle detaljer, og er en av de frivillige som kan mest om Skiforeningens arrangementer. Telnes er alltid positiv. Han kan stå en hel dag på Bogstad camping med gjørme til midt på leggen og grave ut biler i vårløsningen, med et smil om munnen og en festlig kommentar på lur.
– Vi er utrolig stolte over alt du har gjort. Jeg ble imponert over det du har gjort for så mange ungdommer. Det er sterke historier og helt utrolig. Vi kjenner deg som han med den myndige stemmen nede i svingen her, så det var flott å høre om alt annet du også har gjort, sier generalsekretær i Skiforeningen, Erik Eide til Telnes. Sistnevnte var på besøk i Skiforeningens hus noen dager etter utdelingen.
Det var Chris Aanvik som nominerte Telnes til utmerkelsen. Han møtte Telnes på et tidspunkt i livet hvor han hadde det vanskelig, og skriver i nominasjonen at uten Telnes sin støtte, veiledning og omsorg, ville nok ikke livet blitt så bra som det har blitt.
Telnes har gjennom sitt arbeid i barnevernet og som utekontakt vært en bauta for barn og unge som av ulike årsaker ikke har hatt en god start på livet. Hver eneste fredag når utekontaktens busser har vært ute og rullet, har Telnes vært med. Han har reddet mange fra å havne i et liv med rus, vold og kriminalitet.
– Jeg har alltid synes det har vært givende å jobbe med mennesker. Ungdom har vært aller mest givende, fordi da kan jeg bruke meg selv, forteller Telnes.
Han er utdannet sosionom fra Sosialhøyskolen.
Da han begynte som frivillig i Holmenkollen var han den yngste.
– Vi var vel en håndfull som begynte samtidig og som var omtrent like gamle. De første årene var det veldig spennende og moro. Så fikk jeg mer og mer ansvar og vokste i oppgaven. Det var både utviklende og utfordrende å få være leder, forteller Telnes.
Nå er Telnes helt fersk pensjonist, og går inn i en ny fase. Men han har ikke tenkt å slappe av med det første.
– Jeg har blitt med i Aktive fredsreiser, og har planer om å jobbe der vår, sommer og høst. Så er det Holmenkollen som gjelder på vinteren.
Han har ikke tenkt å gi seg der før noen bærer han vekk.
– Å være frivillig i Holmenkollen er både en hobby og livsstil, og veldig sosialt. Jeg er redd halve gruppa forsvinner når jeg takker for meg, så det sier noe om det sosiale samholdet vi har.
Telnes forteller at det var både uventet og overveldende å motta Kongens fortjenestmedalje.
– Det er en deilig følelse å bli satt pris på. Som regel får du beskjed om at du får lønn i himmelen. Men nå fikk jeg det litt tidligere, sier han.
11. februar skal han besøke kongen på Slottet sammen med andre medaljemottakere. Det ser han frem til, samtidig som han føler ærefrykt.
