Bare noen hundre meter fra Løvlia hopper vi av skisporet. Snøen ligger tungt på trærne. Ikke et skispor er å se. Den urørte, myke snøen brer seg om skituppene for hvert skritt. Lange skyv med fraspark byttes ut med loffing. Opp med foten, skien godt ned i snøen for å få feste, så frem igjen. 

Pulken som Henrik Alpers (41) drar etter seg, tilter over på skrå idet han tar seg opp en bratt skrent. Heldigvis er det ikke et sovende barn der bak. Det store sorte akebrettet er spesialdesignet for å frakte bagasje og mat til hytta inne i skogen.

Skituren er ikke lang, men den går opp bakker, langs et vann, forbi noen hytter, ned en skrent, så kommer vi til slutt opp på en høyde hvor drømmehytta ligger. Vi har vandret gjennom et postkort fra vinterland.

Den enkle hyttedrømmen

Mange drømmer kanskje om et hyttepalass på Hafjell eller Geilo med dusj, do, gulvvarme og jacuzzi. Men hytta Henrik Alpers begynte å drømme om allerede som 15-åring, skulle være så enkel som mulig. Og ligge på Krokskogen. Hans eget markaparadis.

– Det må være litt motstand. Da blir belønningen for å komme inn i varmen mye større, forteller Alpers.

Motstand er også litt av grunnen til at hytta absolutt skulle ligge på Krokskogen. Alpers er over gjennomsnittet glad i friluftsliv og å være aktiv. Han jobber som redaktør i magasinet Landevei, og er selv en aktiv syklist. Han har blant annet syklet USA fra kyst til kyst.

– Krokskogen ligger lenger inn i Marka, og du må ha litt kapasitet for å komme hit. Så er terrenget gøy. Jeg elsker alle flaka her inne, og Løvlia har alltid vært et turmål.

Lette i mange år

Nå sitter han inne i varmen på drømmehytta. Anorakken henger til tørk over den sprakende peisen, og utenfor er det ingen andre hytter å se. Bare et hvitt landskap. Hunden, turkameraten Peanut er rask til å legge seg ned i den gulrutete, myke sofaen. Over henger en bokhylle full av bøker og spill. Boksene med Scrabble og TP stikker litt ut.

Etter å ha søkt på finn.no i mange år dukket endelig denne hytta opp høsten 2018. 1,2 millioner måtte han ut med. Og siden har han tilbragt store deler av tiden sin her. I 2019 hadde han 150 døgn på hytta. Oftest alene.

– Jeg tror jeg har et eller annet i blodet mitt. Jeg har alltid vært et friluftsmenneske, og vi var alltid ute da jeg var barn. Jeg trives i skogen, og jeg trives alene. Før jeg fant denne hytta sov jeg alene i telt i Marka. Ett år feiret jeg nyttårsaften alene på Smedmyrkoia. Det var helt topp.

I barndommen var familien mye på hytta på Sjusjøen. Der var det strøm, men ikke vann. Han er vant med det enkle friluftslivet.

Enkelt og greit

På hytta hans på Krokskogen er det heller ikke innlagt vann. Men det er strøm. Og det er godt og varmt.

– Dette er en av de få hyttene i Marka som har strøm. Det er ikke noe must, men det gjør at jeg kan ta med kontoret opp hit.

Og akkurat det siste skulle bli veldig aktuelt i 2020.

Han har badstu og en dusjvariant. Maten oppbevarer han i en boks på gjesterommet. Hytta har to soverom, et lite bad, kjøkken og stue. På ovnen står en stor kjele med vann som varmes opp, og noen mindre kasseroller. Swixbaromteret og Skiforeningens markaskilt henger på veggene både ute og inne. Hadde det ikke vært for de fargerike lampene langs verandaen ute, kunne dette vært en hvilken som helst markahytte. 

Det er alltid et prosjekt på gang når han er på hytta. I tillegg til å utforske og utnytte Krokskogens utømmelige tilbud av turmuligheter.

– Jeg har tjæret og malt hele hytta, byttet ut noen vinduer, byttet hele taket og reparert pipa, reparert en gammel bod som var råtten og lekk samt hogget den svære vedhaugen du ser utenfor. Ofte slites jeg mellom ting som bør fikses og områder jeg ikke har besøkt.

For egen maskin

Det er langt til nærmeste bilvei. Hvordan kom sofaen og de andre møblene på plass, undres vi.

– Jeg fikk hjelp av noen kompiser til å bære opp møblene. Det var et litt tyngre prosjekt enn vi hadde trodd, men vi kom frem til slutt. Det er styr å bære 120 kilo hjørnesofa en kilometer på sti. Peisen på over 100 kilo var også noe anstrengende å få inn alene på pulk.

På veggene er det er spor av gamle panelovner.

– Jeg har pælma alle ovnene som var her, jeg ser på det som juks. Jeg liker bedre varmen fra peisen. Jeg husker minnene fra da jeg var liten. Da fatter`n fyrte i peisen, og det sprakte i veggene når hytta gikk fra minusgrader til plussgrader.

Hytteforbud

I mars 2020 skjedde noe utenkelig. Regjeringen innførte forbud mot å reise på hytta, og Alpers ble utestengt fra Krokskogen. Selv om hytta ligger så å si i hans egen bakgård, og at han av og til tar seg fra dør til dør for egen maskin, ligger hytta i en annen kommune. Da ble det brått slutt på hyttekosen.

– Forrige vinter var jeg her omtrent hver eneste helg, så det er klart at det blir et stort tomrom når man ikke får reise til favorittstedet. Det er her jeg finner ro og henter energi, eller bruker opp det som er av energi til overs, forteller Alpers.

Han var rask på labben, eller sykkelen, da det igjen ble lov å reise på hytta i slutten av april.

Økt etterspørsel etter markahytter

Drømmen om å ha egen hytte i Marka har vokst seg større hos mange etter at koronapandemien forandret livene våre. Folk ønsker seg et sted å reise til. 

– Fritidsboligmarkedet generelt har vært svært godt etter koronapandemien. I snitt har vi solgt hyttene cirka 10 prosent over prisantydning, og vi ser at omsetningshastigheten har gått opp.

Det forteller eiendomsmegler Martin Molandsveen. Han jobber for Eiendomsmegler 1 Ringerike, og selger hytter i områdene ved Krokskogen, Damtjern og Ringkollen.

– På hyttene her ser vi stor interesse fra folk fra Oslo, Asker og Bærum, samt lokale fra Ringerike og Hole kommune.

Det er varierende hvilke fasiliteter interessenter ønsker seg.

– De typiske markatraverne trenger ikke nødvendigvis mer enn en liten koie uten vann og strøm. De som skal benytte hytta med familie og barn, ønsker gjerne bilvei frem, vann og strøm (solcelle).

Den gode følelsen

Henrik Alpers trer markaanorakken over hodet og snører på seg skiskoene. Det er på tide å klokke noen flere mil før mørket kommer.

– Den følelsen du får i kroppen når du har gått noen mil på ski, og så kan slappe av i den varme hytta. Jeg tror det er lite som kan måle seg med det.

For Alpers er hyttelivet enda bedre enn i drømmen.

– Det er faktisk hundre ganger bedre enn jeg trodde, og her skal jeg fortsette å være mye. Det er ofte jeg tenker at jeg er sliten og ikke orker å ta turen inn til hytta. Men det er som å skru på en bryter når jeg kommer ut i Marka. Det er helt fantastisk.