Alltid på gli
For Thor Gotaas (53) tar rekken av historier som må fortelles aldri slutt.
Tekst: Trine Rom Giving Foto: Magnus Nyløkken
– Om det har skjedd mye på utstyrsfronten? Ingenting. Jeg kunne gått med det samme i dag. Bortsett fra pulken, den gikk i stykker.
Børge Ousland (56) kikker inn på sitt eget utstyr bak glasset i Skimuseet i Holmenkollen. Jakken, skoene, overlevelsesdrakten. Skiene med tegninger fra sønnen Max, som ga motivasjon gjennom lange dager i isødet.
Det er 25 år siden han ble den første til å gå alene til Nordpolen uten etterforsyninger.
Han stikker hendene i lommene på den røde Norrøna-fleecen, bøyer seg nærmere glasset og gir en rask innføring i hvordan han har tilpasset ekspedisjonspulkene for å komme enklere frem i islagt landskap.
Det er ikke helt til å begripe at ordet enkelt kan knyttes til noe som foregår i så ekstreme forhold, men ok. Det enkle virker uansett ikke å være Børge Ouslands vei. Dessuten ser han ut som en mann som kan passere hva som helst.
I Skiforeningens jubileumsårbok i 1994 skrev han: Uten denne ekspedisjonen ville jeg vært fattigere som menneske. Selv om jeg kanskje aldri på ny vil oppleve det som skjedde underveis, vil det alltid være i meg. Og med vissheten om hva en slik ferd egentlig handler om: å nå et mål inne i seg selv.
Kanskje handlet det bare om å nå sitt eget mål, men det følger et betydelig ansvar med å se det vi andre bare kan bli fortalt. Som at isen i polhavet trekker seg tilbake og at breene krymper. Det er et dårlig tegn.
Spoler vi tilbake til Nesodden på 1960-tallet, møter vi en eventyrlysten gutt, nest eldst blant fire søsken. Ingeborg, Turid og Bjørn gikk i foreldrenes fotspor og ble formgiver, billedkunstner og illustratør. Børge ble dykker.
Familien Ousland hadde ikke badekar, og Børge dykket etter klinkekuler i utslagsvasken. Den ble raskt for liten og for grunn.
– Jeg husker da jeg så havet og horisonten for første gang, det åpnet en dør i sinnet og et sterkt ønske om å finne ut hva som var på den andre siden. Far kjøpte båt, og hvert år dro vi på ferie i den båten, til Mandal, der han var fra.
Smilet kommer til øynene først, og han ler lett. Vi ser ham ikke for oss i ville jubelscener på et polpunkt, men heller aldri i panikk hvis ting går vest. Privat, kontrollert og engasjert på samme tid.
Jeg husker da jeg så havet og horisonten for første gang, det åpnet en dør i sinnet og et sterkt ønske om å finne ut hva som var på den andre siden.
Eventyrlysten tok ham via sportsdykking og undervannsarbeid ved kaia på Nesodden til dykkerskole i Bergen, 10 år i Nordsjøen, to år i Marinejegerkommandoen. I 1986 krysset han Grønland på ski. Så fulgte nordpolekspedisjonen med Erling Kagge i 1990 og singelturen i 1994. Siden er det blitt ekspedisjoner i et omfang og av en slik art at han er vår tids ledende polfarer, ifølge Norsk Polarinstitutt.
Siden er han også blitt trebarnspappa. I dag er han gift med Hege og bor på Fornebu. Nærmest havet, nær Marka – som har fått ny betydning. Med dekk i trekk opp fra Midtstuen eller på vinterovernatting på Krokskogen.
– Det er bare å stake ut kompasskurs og legge i vei. Marka er kjempemorsom å utforske, sier han.
Det skal være enkelt, hyggelig og lærerikt. Yngstemann fikk en bok om dyrelyder til 7-årsdagen.
– Jeg skjønner at hun er del av en verden og skal ha vanlige leker og sånn, men jeg vil at hun skal vite hvordan gaupa låter.
Dette intervjuet skulle handle nettopp om polfarerens forhold til Marka. Om skiturer og mikroekspedisjoner med familien, men det ble litt vrient etter gjensynet med polarutstillingen i Skimuseet.
Det er ikke mange polfarere som ser sitt eget utstyr på museum, og Ousland er i eksklusivt selskap.
– Fram-ekspedisjonen er den som har inspirert meg mest. Det er helt utrolig at de overlevde. De hadde ingen retrettmuligheter, de bare kjørte på og klarte det. Et stort vågestykke, sier Ousland.
Isen tok ikke Fram til Nordpolen slik Fridtjof Nansen hadde en teori om. Ekspedisjonen nådde heller ikke frem på ski. For ettertiden ligger verdien i ønsket Nansen hadde om å fortelle hva han så, om å forstå og dokumentere naturfenomener, havstrømmer og polverdenen.
Det er lang avstand i tid, men ikke i tanke mellom de to.
Fram-ekspedisjonen er den som har inspirert meg mest. Det er helt utrolig at de overlevde. De hadde ingen retrettmuligheter, de bare kjørte på og klarte det.
På et eller annet tidspunkt gikk Ouslands ekspedisjoner fra å handle om egen måloppnåelse til å bli dokumentasjonsoppdrag av noe vi risikerer å miste. Han ser med bekymring på at breene krymper, at isen i polhavene trekker seg tilbake, at skruisen og skrugardene rundt polene blir enklere å komme seg gjennom.
– Klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor, det er en sakte katastrofe, men fortsatt har for få skjønt det. På polene vil et par grader temperaturøkning gjøre at all is forsvinner. Vi kjøper en Tesla og tror det er greit, sier han.
Sammen med franskmannen Vincent Ciolliard besøker han de 20 største breene i verden. Med støtte fra Airbus Space and Defence dokumenterer de endringene de ser. Ice Legacy har de kalt prosjektet, og dokumentasjonen skal bidra til at alle forstår hva som skjer i polarområdene.
– Breene er verdens kjøleskap og bidrar til å regulere temperaturen på jorda. De er på mange måter det første offeret for temperaturstigninger. Når breene smelter, vil havnivået på sikt stige, med de konsekvenser det får. Breene er viktige drikkevannskilder for millioner av mennesker. Breer som smelter eksponerer bart land, som absorberer varmen fra sola istedenfor å reflektere den. Dette fører til ytterligere oppvarming. Ice Legacy skal være et vindu til det som skjer, sier han.
Man slutter visst ikke å være polfarer og bytter ikke jobb, men man kan ha flere par ski i boden, for å si det sånn. Ousland er eventyrer, foredragsholder, forfatter og businessmann. Et ønske om hytte ved sjøen ble til en investering i øya Manshausen med hotelldrift i Nordland. Børge Ousland Polar Exploration tar eventyrlystne til iskalde strøk hvert år.
Og han kjører Tesla.
– Ja, hehe, man møter jo seg selv i døren hele tiden, men målet er at Manshausen blir et referansested innen bærekraft, med egen matproduksjon og el-produksjon. Vi har fått godkjenning til å sette opp vindmølle.
– Og det vi gjør i Exploration har helt klart et fotavtrykk, men nå er det viktig at folk får informasjon om hva som skjer og tar stilling. Å se selv gir en helt annen opplevelse av problemet enn å lese om det. Vi prøver å lære bort mest mulig av det vi kan om friluftsliv, slik at enda flere blir glade i naturen, bruker den der de bor og tar vare på den.
Han er halvveis i Ice Legacy-prosjektet. I april gikk turen til Baffin Island i Canada og breene Barnes og Penny.
Kilder: Wikipedia, Norsk Polarinstitutt,
Store norske leksikon, www.ousland.no, www.manshausen.no, icelegacy.com.
Polarutstillingene viser noen av de viktigste ferdene til Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Børge Ousland. Allerede før Skimuseet ble bygget, ga Nansen og Amundsen mye av utstyret fra sine ekspedisjoner til Skiforeningen.
Denne tradisjonen har også dagens polarfarere fortsatt med.
Børge Ousland med sine ekspedisjoner i Arktis og Antartisk representerer dagens polarfarere. Dette er en levende utstilling for stadig låner Ousland utstyr tilbake for å bruke dem på sine mange turer i polare strøk. Skiene i utstillingen er dekorert av sønnen, Max. Pulken veide ved start 170 kilo. Disse gjenstandene ble brukt da han gikk alene over Nordpolen i 2001.
