Maraton-Marit
Uten å ha løpt en eneste maraton tidligere satte Marit Tørstad (48) seg for seks år siden et mål om å løpe 51 maraton før hun fyller 50.
Tekst: Christine Amdam Foto: Magnus Nyløkken
– Jeg blir mye gladere av å sykle enn å gå eller løpe meg en tur, sier Stine Skancke.
Hun står smilende på parkeringsplassen på Grinda på Korsvoll. Noen solstråler har funnet veien gjennom trærne og sykkelhjelmen, og skaper et stripete mønster i ansiktet. Hun løfter den ene hånden fra sykkelstyret for å vinke til samboeren Åsmund og sønnen Mikkel. Han har ikke fylt tre måneder ennå, men nå skal jentene på tur! Hun og venninnen, Anette Borge, setter seg på syklene og begynner å tråkke rolig på stien som fører dem inn i Markas nettverk av stier.
De er to av mange jenter som har fått øynene opp for stisykling. Begge har syklet sti i omtrent fem år, og de angrer ikke på at de begynte med det.
– Dette er en sport hvor man fort blir flinkere, og man utvikler seg hele tiden, sier Stine.
For hennes del startet det med at hun fikk prøve sykkelen til samboeren, og hun ble raskt hekta.
– Så kjøpte jeg meg egen sykkel etter hvert.
Hvis du tenker på å starte med stisykling, anbefaler Stine å sykle sammen med noen. – Sykling er veldig sosialt, og man kan være ute i mange timer. Vi har mye glede i å sykle sammen, og vi kan hele tiden pushe hverandre.
Dersom man ikke kjenner noen som driver med stisykling, er det flere fora hvor man kan få seg sykkelvenner. Det arrangeres egne jentecamper, kurs, turer og sykkelfestivaler. Selv har hun deltatt på Ivrigs jentecamp på Hafjell og kan varmt anbefale det.
De første oppoverbakkene på dagens tur dukker opp foran dem. Stiene er ganske tørre i dag, og jentene manøvrerer syklene lekende lett over steiner og røtter. Stine ser ikke på dette som en ekstremsport og mener at alle som har lyst, kan starte med det.
– Det handler mye om å tilpasse til sitt eget nivå. Man behøver ikke å kaste seg utfor de bratteste nedkjøringene med en gang. Men man føler mestring veldig fort, og da vil man kanskje ta det et steg videre, sier hun.
Er du aldri redd for å skade deg?
– Nei, egentlig ikke, jeg er ikke helt gæren! Jeg har slått meg litt, men det hører med, føler jeg.
Pulsen stiger i oppoverbakkene. Stisykling er veldig bra trening, men det er ikke det Stine og Anette har i tankene når de er ute i skogen.
– Det er så mye å fokusere på underveis. Derfor er det en bonus at man får seg en skikkelig bra treningsøkt samtidig som man har det så gøy og sosialt, sier Stine.
Det flyter bortover stien, og gjørmen spruter oppover leggene. De kommer frem til en nedoverbakke, og Anette stopper opp.
– Du først!
Stine reiser seg fra setet, lener seg litt bakover og setter utfor bakken. Anette kommer i samme fine flyten etter henne.
De er begge glad i frikjøring på ski om vinteren, og mener at det er klare paralleller mellom det og stisykling.
– Det er helt klart overførbart, og det gir mye av den samme følelsen, sier Anette.
– Jeg synes sykling er enda mer lavterskel. Det krever mindre utstyr, og man kan bare sykle hjemmefra uten å tenke på vær og føre, følger Stine opp.
Jeg har vel egentlig aldri syntes det har vært morsomt å gå eller sykle oppover. Det er helt klart mest moro nedover. Men jo flinkere jeg blir, jo morsommere blir det, også oppover, sier hun.
Vi har mye glede i å sykle sammen, og vi kan hele tiden pushe hverandre.
1. Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.
2. Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
3. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier
og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
4. Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.
5. Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring,
gå av sykkelen.
6. Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
7. Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
8. Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.
9. Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
10. Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.
Kilde: Norsk Organisasjon for Terrengsykling
Nedre Blanksjø kommer til syne mellom trærne, og sola skinner på rasteplassen nede ved vannet. Det er perfekt for å ta en pause og fylle på med litt energi.
– Ah, for en dag. Man blir så glad av dette!
Anette lukker øynene og nyter solstrålene i ansiktet. De diskuterer hvor mye bedre dagen blir etter at man har fått tatt seg en sykkeltur. Nå som de har blitt mødre er det ekstra viktig å komme seg ut. De tar frem matpakker med brødskiver fra sekkene.
– I tillegg er det lurt å ha med seg ekstra slange, pumpe og et lite mekke-sett. Og ekstra klær dersom man har behov for det.
Begge to er enige om at det er viktig å ha en god sykkel. Skal du ha en fulldemper og kjøper den ny, kan det fort bli dyrt. De forklarer at det finnes mange bra brukte sykler der ute som man burde sjekke ut. Både Anette og Stine har fulldempere, men det er også mulig å sykle sti på hard tail.
– Jeg synes riktignok at det er morsommere å sykle med fulldemper. Det gir en annen opplevelse, sier Stine.
Hjelm og knebeskyttere er også nødvendig, og eventuelt albuebeskyttere.
Ikke legg penger i kule sykkelklær, råder Stine. Bruk treningsklær du har og føler deg komfortabel i. Det er mye viktigere å investere i en god sykkel, så kan du heller fylle på med en sykkelshorts eller genser etter hvert.
Anette og Stine klikker på seg hjelmene, tar på hanskene og gjør seg klare for å sykle videre. De rekker en fin runde før Stine må hjem for å amme.
