– Mange lurer på hva vi gjør hele sommeren, om vi bare ligger på stranden. Men det gjør vi ikke! ler løypebas Andreas.

Han er en av 15 hel- og deltidsansatte løypebaser, som har ansvaret for Skiforeningens 2 000 kilometer skiløyper i Oslomarka.

Denne dagen har vi tatt turen til Slakteren rett innenfor Nordmarkskapellet i Nordmarka.

– Løypene er ikke statiske. De gror igjen, og underlaget påvirkes av frostsprengning og vann fra snø og regn. Løypene trenger regelmessig pleie.

OGSÅ TID FOR STØRRE ARBEIDER

Løypebasene blir godt kjent med området sitt, de kjenner hver stubbe og stein. I løpet av vinteren noterer de ting de skal gjøre om sommeren, og ofte er det behov for større utbedringer. 

– Ned Slakteren er det bratt, og det er det vi kaller sideskrå. Det er en helning i løypa som kan være skummel med løypemaskin. Beltene på maskinen sklir lett når man får vekten sidelengs, sier Andreas.

– Vi må inn og fjerne stubber og stein, og enkelte steder er det behov for grøfting for å lede vannet vekk. I noen tilfeller må vi legge rør for å unngå issvuller i løypa om vinteren. En vanskelig issvull kan gjøre at løypemaskinen ikke kommer forbi, og da blir en hel strekning lidende.

KLOPPBYGGING

Over små bekker og på våte områder lager løypebasene klopper, der vannet kan passere fritt under.

– Det er som en platting løypemaskinen kan kjøre over. Den må være robust, og vi bruker gamle telefonstolper som underliggere. Der det kan bli stor vannføring må kloppen sikres med vaiere, slik at den ikke blir tatt av strømmen og hele jobben må gjøres på nytt.

SKILT

Merking og skilting er også viktig sommerjobb for løypebasene. Skiforeningen skilter for ski og sykkel, og om sommeren og høsten bytter man ofte ut gamle og slitte skilt.

Denne artikkelen sto på trykk i Snø&Ski i september 2017.