Vi parkerer, etter noe feilkjøring, ved rundkjøringen der Blåbergveien møter Nores vei. Det er ikke plass til mange biler her, men litt lenger oppe i bakken ligger en parkeringsplass til. Her kan man sjarmerende nok betale for seg med en 20-kroning som legges i en postkasse. Allerede her får man godfølelsen av å komme vekk fra en travel hverdag i byen. Dersom man ønsker å reise kollektivt er det mulig å ta tog til Heggedal eller Røyken. Det er merket til Blåfjell fra begge stasjonene, men turen blir betydelig lengre.

Markas største svaberg

Vi går bratt oppover grusveier i en snau kilometer før Blåfjellhytta ruver over oss på høyre side av veien. Blåfjellhytta eies av Heggedal idrettslag og disponerer en 30 måls eiendom med Kjekstadmarkas beste utsikt - panoramautsikt over hele Indre Oslofjord! Vi passerer hytta og følger blåmerket sti i retning Småvannsbu og kommer snart inn i Blåfjell naturreservat.  
 
Turen fortsetter på sti til et helt magisk område åpenbarer seg foran oss. Det er som å vandre rett inn i istid-filmen, uten all isen selvsagt. Foran oss har vi altså et rundt 20 dekar stort område med svaberg både oppover og nedover fra der vi står, og kan minne litt om en diger jettegryte. Vi tar noen forsiktige skritt for å sjekke om det er glatt, men det er godt grep på det tørre svaberget. Tenk så fantastisk å få en smak av Sørlandet inni skogen her, så langt fra sjøen. Vi er på Blåfjell og Blåfjell byr på både utsikt og fantastiske fotomuligheter.  

Pilegrimsleden 

Vi fortsetter oppover langs det slyngende svaberget og følger blå merking til vi kommer inn i nydelig skog igjen. Vi snur oss en siste gang og tar inn over oss det spektakulære området vi akkurat har passert.  
 
Videre på ferden gjennom skogen treffer vi på pilegrimsleden og følger denne bort mot Breimåsan (Verkensmåsan) og DNT-hytta Småvannsbu. Pilegrimsleden går langs blåmerket sti, så her har vi dobbel forsikring om at vi går rett vei. Stien har god variasjon underveis forbi myrområder, myke barnålsstier og over svaberg. Etter hvert krysser vi kommunegrensen, og befinner oss i Røyken kommune for en stund. Før nedstigningen mot Småvannsbu, møter vi på et vakkert utsiktspunkt ved Breimåseåsen.  

Pannekaker på primus

Det er rundt 900 meter ned til Småvannsbu i litt bratt terreng, men på fin sti allikevel. Her er det virkelig som å komme inn i hundremeterskogen. Vi får følelsen av å være alene i verden, med fuglekvitter som eneste selskap. Vi skal både litt opp og litt ned, og innover i den mørke skogen, men så åpner skogen opp og vipps er vi ved Småvannsbu. For et idyllisk hyttetun! Vi fyrer opp primusen og får oss en velfortjent pølsemiddag rundt bordet utenfor hytta i deilig kveldssol. Dessert må man også ha, og pannekaker på primus blir en hit blant turfølget. Nede på Småvanna under oss er det ikke en krusning.  

Besseggen i miniatyr

Vi stiger oppover blåmerket sti igjen i retning Vesledammen, fortsatt på pilegrimsleden. Her treffer vi etter hvert på en kraftlinje vi krysser under, og både til høyre og venstre langs kraftlinjen er det åpent lende. Det er plutselig en helt annen natur, og man kan nesten tro at man er på vidda. Vi følger ryggen opp mot Svartvannåsen, også kalt «Lille Besseggen» hvor vi blir møtt med flere vakre utsiktspunkter.  

Marka for deg selv

Skilt mot Blåfjellhytta fører oss vel tilbake i riktig retning mot bilen. Vi forlater naturreservatet og går de siste grusbakkene ned mot bilen igjen. Hele turen ble på totalt 8 kilometer, men her kan man gjøre det både kortere og lengre, og det er mange avstikkere å ta underveis. På ettermiddag eller kveldstid er det lite folksomt, og vi traff på kun tre personer under hele turen. Her kan du faktisk ha Marka for deg selv. Men pssst – ikke fortell det til noen! 

For planlegging av denne turen, eller andre turer i Marka anbefaler vi at du laster ned iMarka-appen, eller tar en titt på turplanleggeren på skiforeningen.no. Denne turen er flott både gående, stisyklende eller hva med stiløping?