Vi går fra Toppås og kan se målet for turen høyt over oss. Det er begrenset med parkeringsplasser her, og vi må ta hensyn til at vi parkerer langs veien i et boligområde. Det er også skiltet til Kolsåstoppen fra Hauger og Kolsås t-banestasjoner. I Skiforeningens turplanlegger kan du søke på stedet du skal til og finne de nærmeste kollektivknutepunktene og parkeringsplassene.

Vernet område

Vi starter turen ved et nyttig informasjonsskilt om dette karakteristiske landemerket i Bærum. Vi leser om Kolsås og Dælivann landskapsvernområde, og det flotte og varierte terrenget vi skal inn i.

Vi tilbakelegger de første meterne av turen gjennom løvskog der hvitveisen dekker bakken. Selv om denne lørdagen er frisk og krever både lue og jakke, nyter vi sol og følelsen av vår.

Det går et lite nettverk av stier oppover mot, langs og rundt Kolsåstoppen, de er godt merket og skiltet. Vi velger strake veien opp, men legger inn tid til mange stopp underveis, til undring og lek. Det hoppes fra steiner og klatres i trær. Stein og kongler finner veien ned i jakkelommen til 6-åringen.

Flere stivalg

Et stykke på veien mot toppen kommer vi til krysset der stien tar av til høyre mot Kif-hytta og Stein gård. Kif-hytta har en lang og spennende historie, og det er verdt å ta et lite stopp her hvis man velger den stien. Stein gård er også er et bra utgangspunkt for turer til Kolsåstoppen.

Kort er godt for oss denne lørdagen, og vi følger stien som går videre rett oppover mot toppen. Bratte partier er tilrettelagt med rekkverk og steinheller som trappetrinn. Der er folksomt både oppover og nedover, og vi må titt og ofte trekke inn til siden for å slippe andre turgåere forbi. Det er hyggelig å se så mange folk på tur. Det er også tilrettelagt et utkikkspunkt like før vi når toppen.

Endelig på toppen

Utsikten fra Kolsåstoppen er vanskelig å bli lei av. Vi ser restene av snø i Kirkerudbakken og vi skuer langt utover Oslo og fjorden. Det er ikke vanskelig å forstå at dette er et så populært klatrefelt og turmål. Vi kan gå, løpe, klatre og dra på overnatting. Toppen består av mange små knauser, og det er lett å finne en fin sitteplass med utsikt og den påkrevde avstanden til andre.

Gamle spor

Kolsåsmassivet består av to topper. Søndre Kolsås er på 342 meter og ligger litt bak det vi ofte kaller Kolsåstoppen. Videre passerer man Sætertjern før man kommer til Nordre Kolsås 380 meter over havet. Det er enkelt å forlenge turen om begge toppene, og gjerne få med seg Gråmagan, den kanskje mest kjente av i alt fire bygdeborger i Kolsåsmassivet. Bygdeborgene er fra år 400-600 e.Kr., og tjente som beskyttelse for bygdefolket mot røvere. Gråmagen ligger på østsiden av massivet, og herfra er det god utsikt mot Oslo, Bærum, Østmarka og Oslofjorden. 

Mett på boller og solbærtoddy og med lommene fulle av stein og kongler, synes 6-åringen korteste vei ned frister mest og sånn blir det. Det blir tid til en runde gjemsel før vi er tilbake ved bilen i Toppåsveien. Vi har vært på tur i om lag to timer og har tilbakelagt to kilometer.