Nils Hovelsrud mistet alt, men fant tilbake til takknemligheten i Marka.
TEKST: Guri Leyell Skedsmo FOTO: Privat
Har du fulgt Nils Hovelsrud i sosiale medier i vinter, vet du dette:
Han går alltid i gul jakke. Deler bilder av klukkende bekker, smeltende snø, skitupper i solnedgang – og alltid sitt eget, brede glis. Men aldri skriver han at siste skitur er gått for sesongen. For man vet jo aldri.
Pensjonist, utdannet elektriker. Variert yrkesbakgrunn, blant annet som båtimportør, forlagsmann.
I vinter har Nils Hovelsrud blitt kalt “skifluenser” blant følgerne sine. Men det er bare noen få år siden han begynte å gå på ski systematisk.
- De første skiene lånte jeg fra Kirkens Bymisjon. Løypemannskapet på Kikut humret litt da jeg kom gående. Jeg hadde en slags bybukse på meg. De visste jo ikke hvor enkelt jeg levde. Men for noen fantastiske folk. Nå har de gitt meg koden til garasjen på Kikut, jeg kan komme og gå som jeg vil. Dessuten har jeg kjøpt skibukse. Men skiene finner jeg fortsatt på Finn.
Har du ikke vært glad i Marka før, blir du det når du leser Hovelsruds Facebook-poster. Magisk! Fantastisk! Eventyrlig! Han drysser hjerteemojier og utropstegn over tekstene. Noen ganger finner han ikke ord. Da blir det desto flere bilder.
- Mange spør hvor langt jeg har gått. Det bryr jeg meg ikke om. Det handler bare å være ute. Jeg er opptatt av design. Marka er så vakker. I livet har jeg vært gjennom mye. Nå føler jeg takknemlighet hver eneste dag. Man kan ikke lese seg til den følelsen. Man må erfare det. Det gjør jeg i Marka. Jeg gjør ingenting i livet uten at følelser er involvert.
For en del år siden var det avisskriverier rundt Hovelsruds karrieremessige berg- og dalbane. Finansavisen, Dagens Næringsliv. Han var en holden mann. Så tapte han alt. Det er kortversjonen, og egentlig alt som trengs å sies om den saken så mange år etterpå, tenker Hovelsrud. Det var tøffe år. Nå, som uføretrygdet og over pensjonsalder, har han mye tid.
- Jeg liker det skifluenser-ordet så godt! Det er ikke mitt påfunn. Nils, du er jo skifluenser! var det en som kommenterte på Facebook. Jeg undersøkte med Språkrådet. De vurderer å gi det status som nyord, tror jeg.
Han begynte å poste litt spredt i fjor. I år tok det helt av.
- Jeg skjønner ikke hvorfor jeg begynte med alle de emojiene. Men jeg studerte hvordan sånne influensere gjør det. Så da tok jeg litt etter dem, da!
Fra de første, famlende skiturene i olabukse og bymisjonski, har radiusen ekspandert betraktelig. Hovelsrud kan legge ut på turer som varer hele dagen. Han går etter innfallsmetoden. Aldri fort og alltid med fortløpende Facebook-rapportering. I et par tiår seilte han. Overalt, også over Atlanteren. Det er sakte-opplevelser. Man skal rekke å ta inn inntrykkene. Nå gir Marka ham det samme.
- Jeg har fått så mye glede ut av dette. Hadde du sagt for noen år siden at jeg skulle sitte her. Snakke med Skiforeningen. Bli kalt skifluenser! Nei, da hadde jeg ikke trodd det.
