Rafis vei

Når det sitrer i kroppen, stikker Rafi (10) til skogs.

Tekst: Martin Skjæraasen Foto: Magnus Nyløkken

Publisert 05.03.2021

Det er en av de fineste vinterdagene, og Rafi skøyter gjennom kuldedisen på vei mot Skjennungstua. Han har gått her før, mange ganger. Over de hvitkledde myrene som ligger tause i furuskogen.

– Det beste med å gå på ski er å være uti naturen, hvor det er stille og rolig, sier Rafi.

– Når jeg en sjelden gang er nedi byen, er det så mye bråk. Det er mye busser og trikker. Og få fugler, som lager en mye finere lyd.

Bak tiåringen kommer Elisif Rytter, mormor og Rafis turkamerat. Også hun vokste opp inntil Marka. En gang i uken, etter de har gjort leksene sammen, går de på ski. Før måtte hun vente på ham, snart er det omvendt.

– Du tar meg i bakkene, peser hun idet Rafi fyker over en liten kneik.

– Men jeg tar deg fortsatt på flatene!

Turkamerater: Rafi og Elisif går sammen hver uke. Enn så lenge, i hvert fall. Rafi er i ferd med å gå fra mormoren sin.

Uro i kroppen

At skigåing er godt for både kropp og hode, har blitt dokumentert flere steder de siste årene. Svenske forskere har blant annet påvist at langrenn reduserer risikoen for depresjon og øker forventet levealder.

For Rafi har skigåingen også en annen funksjon. Han har ADHD og synes det er vanskelig å sitte stille. I de bratte kneikene før Skjennungstua forteller han om hvordan det er:

– Det finnes to former for ADHD. Én gjør det vanskelig å konsentrere seg, en annen gjør deg hyperaktiv. Jeg har den siste. Jeg føler at det klør i kroppen og at hodet skal eksplodere, sier han.

Rafi blir oppjaget når det er mye støy rundt ham. For eksempel de gangene han prøvde å spille fotball, og alle fløy rundt omkring og treneren ropte.

– Det likte jeg sjukt dårlig. Fotball fikk meg bare til å bråke mer. Det er lett for meg å bråke når andre bråker.

– Skigåing er det motsatte av det?

– Mhm.

Vi glir inn på tunet foran Skjennungstua. Det lukter nybakt. Der inne har han både stam-bord og stam-rett: Skolebrød med en egen skål full av Smarties-

sjokolade (hett forretningstips til alle bakerier!).

– Men du liker faktisk noen aktiviteter som ikke er typiske stille-aktiviteter også, sier mormor og ser på Rafi.

Han nikker med munnen full av skolebrød. Rafi er nemlig svært glad i musikk. Han spiller piano med to hender, «Smoke on the Water» på gitar og drømmer om å bli trommis i et rockeband.

– Jeg liker rock, sier han. 

– Tysk rock. Rammstein.

For alle som ikke kjenner Rammstein, er det et tysk industrimetal-band fra Øst-Berlin. Rafi begynner å nynne på refrenget til «Radio», en av Rammsteins hardeste låter: «Radio! Mein Raaaaa-diiiiii-oooooo!».

Tiåringen ler.

– Noen ganger har jeg den i hodet når jeg går på ski!

Folkemedisin: En vinterkveld i Marka gjør godt for både kropp og sinn.

Følg etter Rafi!

Selv om stillheten er noe av det deiligste ved å gå i skogen, klarer man fort noen ekstra kilometer med et drivende gitar-riff i hodet. I fjor gikk Rafi hele 170 mil på ski. Iblant alene, andre ganger sammen med mormor og morfar, mamma, lillebror og søster. Nei, vent! Ikke søster.

– Hun har kommet i puberteten og går ikke på ski lenger, sier han og himler med øynene.

I det siste har Rafi til gjengjeld fått med seg en liten gjeng på sine ukentlige skiturer. I tillegg til den faste skituren med mormor begynte Rafi å ta T-banen til Frognerseteren alene hver onsdag etter skolen. Derfra gikk han på ski hjem. Da en jente i klassen hørte om dette, ville hun være med. Så en til, og så enda en. Nå er det to grupper med fire i hver.

– Du er ikke redd for å gå deg vill, da?

Rafi smiler lurt. Han er kanskje ung, men retningssansen er velutviklet. En gang da han var seks år gammel, hadde han kommet vekk fra mamma på ferie i Venezia. Ethvert barns mareritt, skulle man kanskje tro.

Men Rafi holdt holdet kaldt. Han hadde telt alle kanal-broene de hadde krysset, og da han først var overlatt til seg selv, spaserte han bare tilbake over de samme broene; en, to, tre, fire …

Rafi fant hotellet, ba om nøkkelen på engelsk og slappet av på rommet helt til mamma banket på døra, gråtende av lettelse.

– Jeg bare huuuuuuh? Jeg skjønte ikke at mamma gråt så mye, jeg, når jeg var så liten!

Mormor Elisif ler og skyter inn:

– Da en mamma i skigruppa var redd for at barnet hennes skulle gå seg bort i skogen, fikk hun svaret: «Jeg bare følger etter Rafi, jeg!»

Vinneroppskriften: Skal du gå mange mil på ski, er det bare én ting som gjelder: Smarties på en seng av skolebrød!

Avmarsj

Rafi har satt smarties-en til livs og pakker sekken sin. Turen til Skjennungstua var bare oppvarmingen. Om en liten time skal han på trening med skilaget og må skynde seg.

– Du er så treig! sier han mens mormor pakker sammen.

Når hun har gått ut, har Rafi for lengst forsvunnet innover i skogen – kanskje med en tysk rockelåt på leppene.

Samarbeidspartnere