Vi hadde ikke vært på telttur siden sommeren 1983. Det var før vi stiftet familie. En vakker vinterdag i solveggen på Gagnumseter la vi planene. Kanotur. Padle fra vann til vann. Kose oss og fiske.
Tekst: Siri og Knut Grønskar Foto: Siri Grønskar
Vi ville ikke dra for tidlig på sommeren, for da kan knott, mygg og klegg være plagsomme. Lyse sommernetter er heller ikke det beste for ørretfisket. Vi bestemte oss for andre uke etter skolestart. Vi hentet frem utstyr fra loft og kjellerbod og bestemte oss for å klare oss med det vi hadde. Ny kanotralle, nye padleårer, et liggeunderlag og en primus ble kjøpt inn.
Vi kunne velge mellom lite vekt og lite komfort, eller mye vekt og mye komfort. Vi valgte det siste. Vi pakket hodeputer, pledd, presenning og hengekøye. God mat, en flaske rødvin og en champagne til bryllupsdagen.
ligger i Krokskogen på ca 450 moh, ikke så langt fra Løvlia. Det er et flott og lett tilgjengelig naturområde. Du kan sykle dit via skogsveier, eller kjøre opp fra Åsa og parkere ved Damtjern. Det koster kr 20,- pr døgn. Det er noen husmannsplasser ved Storflåtan, men overnatting skjer stort sett i telt. Man må kjøpe fiskekort for å kunne fiske i vannene. Dette kan skje via Vipps.
Vi fikk utrolig nok plass til alt i kanoen. Det var ikke mye fribord og knapt plass til bena da vi la ut fra bredden av Damtjern, men det gikk. Det var en fantastisk flott dag. Kun noen små cumulusskyer på himmelen og helt vindstille. Vi kom oss velberget over og satte i gang med å montere den nye kanotrallen. Den burde vi selvfølgelig ha testet før vi dro hjemmefra. Utstyret måtte bæres mellom Damtjern og Storflåtan, og vi måtte legge om planene. Vi bestemte oss for å legge turen til Vesleflåtan i stedet for Heggelivann.
TØRKESOMMEREN hadde satt sine tydelige spor.
Vi fikk seks pene abbor og to sik den første dagen. Det ble middagsmat.
Vannsystemet var en del av Kjerraten, som var i drift fra 1807 til 1850. Den ble anlagt av Peder Anker på Bogstad gård som en alternativ transport av tømmer fra Tyrifjorden gjennom Krokskogen til Bogstadvannet.
Vi padlet i vei. Det ble en drømmetur. Storslått natur, solen varmet, fortsatt ingen vind. Knut slapp ut en spinner for å prøve fisket og halte inn en pen ørret. Fiskekortene hadde vi betalt med Vipps.
Etter tidenes tørkesommer var innsjøene tappet godt ned, og bekken fra Storflåtan til Vesleflåtan var bortimot tørr. Vi måtte bære alt utstyr og kano de 400 meterne ned til Vesleflåtan.
Naturen her er enda vakrere. En ravn og to lom ute på vannet ønsket oss velkommen. Vi padlet på og fant en nydelig leirplass ved stranden. Vi hadde vært underveis i 7,5 timer, og vi fikk slått leir før mørket senket seg. Vi unnet oss et glass rødvin og stekte ørreten, noen koteletter og poteter på primusen før vi stupte ned i soveposene.
Det var uvant å sove i telt igjen. Ganske mange sauer tok seg en tur bortom teltet i løpet av natten. Litt kaldt var det også. På morgenkvisten begynte det å regne. Dråpene gikk rett gjennom teltduken. Nå kom presenningen til sin rett.
Etter hvert ble det opphold, og vi startet dagen. Nå skulle det fiskes! Vi satset på mark og spinner, men hadde også med noen fluer. Vi fikk seks pene abbor og to sik den første dagen. Det ble middagsmat.
MIDDAGEN ble sikret med spinner, mark og fluer.
FISKELYKKE: Knut Grønskar viser frem deler av fangsten.
Den tredje dagen hadde vi bestemt oss for å ta en tur til oset ved Svarten, nabovannet mot syd. Her hadde Knut en fantastisk fiskeopplevelse som gutt. Vi padlet inn til demningen, og gikk den siste kilometeren ned til vannet. Det var et flott sted med en liten foss. Helt klart en fin fiskeplass, men fisk ble det ikke. Vi fikk allikevel en fin, liten tur og litt avveksling. Det er sånn man blir kjent i skogen. På tilbaketuren slengte vi ut en grå, liten flue etter kanoen. Halvveis hørte vi et stort plask, og ja da – der fikk vi jammen en ørret til; akkurat passe stekestørrelse.
Dette var bryllupsdagen vår. Vi åpnet champagneflasken, mens vi mimret litt over de 34 årene vi har tilbragt sammen.
Den siste dagen våknet vi opp til vindstille og strålende vær. Vi gledet oss til padleturen tilbake. Nå kjente vi ruten, og vi hadde god tid. Retretten ble like fin. Vi nøt overfartene over innsjøene. Turen hjem gikk uten problemer, trallen oppførte seg pent, og vi fikk med oss alt utstyr tilbake til Damtjern i én vending. Så sto vi igjen ved demningen, mange opplevelser og erfaringer rikere.
Det blir garantert ny tur neste sommer – en kanotur er en uforglemmelig opplevelse!
I FINT DRIV nedover Vesleflåtan.
