Skiforeningens nye styreleder setter søndagsturen høyt og vil ha enda flere med seg ut i Marka.
Tekst: Trine Rom Giving Foto: Magnus Nyløkken
Stian Berger Røsland har tatt t-banen til Frognerseteren denne mandag morgenen med politisk kvarter på øret. For en gangs skyld får han med seg hele kvarteret.
Det er nesten skyfri himmel, mildt, ingen mennesker. Han kan skimte kontoret på Tjuvholmen. Det er sjelden dagene begynner sånn som dette.
Hver søndag ettermiddag fordeles arbeidsoppgavene for den kommende uken hjemme hos familien Røsland på Slemdal. Som hos de fleste med to heltidsarbeidende voksne og to aktive skolebarn, består uken av jobb, skole, kjøring til og fra fritidsaktiviteter, lekser, noen treningsøkter, mer jobb.
ALLSIDIG: Røsland liker både nedover og bortoverski. Foto: Privat.
«Finne frem fritidsklær til intervjuavtale med Skiforeningen» var en oppgave ingen fikk, og derfor møter foreningens nye styreleder til en rusletur i Marka i blå skjorte, sort dress og blankpussede sko.
Det er nok det de fleste kjenner Røsland igjen i, fra tiden som byrådsleder i Oslo eller som nåværende partner og advokat i Advokatfirmaet Selmer.
Det har ikke stått på forespørsler om å ta verv, om å mene noe om etterfølgerne i Rådhuset, om å engasjere seg i dette og hint etter at Røsland returnerte til advokatbransjen og trakk seg helt ut fra politikken i 2015. Han takket pent nei til alt. Foretrakk lav profil, unna offentligheten.
Så ringte leder av valgkomiteen i Skiforeningen.
– Jeg ble litt overrasket og egentlig ganske beæret. Timingen var god, avstanden i tid fra Rådhuset var begynt å bli grei, og etter å ha tenkt meg litt om og snakket med kolleger på jobben og med Marit (Berger Røsland red. anm.) kom jeg til at dette var noe jeg hadde lyst til, sier Røsland.
– Jeg har ingen egen historie med verv eller roller i Skiforeningen, og det måtte naturligvis diskuteres med valgkomiteen. Men jeg kjenner jo foreningen godt fra min tid som kommunepolitiker. Skiforeningen og kommunen er nære samarbeidspartnere i Holmenkollen og Marka. Av og til kan det dessuten være fornuftig med nytt blikk.
Marka våkner til liv. Barnehagene ved Øvresetertjern fylles av barnestemmer og latter, og en turist tar morgendukkerten i tjernet. Tidenes sommer er på hell.
– Tidenes sommer etterfulgte tidenes vinter. Det er lett å tenke at det er fantastisk, men det er jo også litt skremmende. Det er noe helt annet enn vi er vant til. Nå er det rekorder som gjelder: varmeste, kaldeste, tørreste og våteste. Det ekstreme blir det ordinære, sier Røsland.
Som tilrettelegger får Skiforeningen nærkontakt med klimaforandringene. Enten det er kort vinter med mye snøproduksjon eller lang vinter og milevis med preparering i Marka.
Sesongen 2017/2018 kjørte løypebasene nærmere 57 000 kilometer skispor. Det tilsvarer nesten en og en halv gang rundt ekvator. Drømmevinteren sto i sterk kontrast til sesongen før, da kunstsnø reddet skiskole, skikurs og Holmenkollmarsjen.
– Det er ingen tvil om at Skiforeningens kjernevirksomhet blir mer og mer krevende. Både det fysiske arbeidet, men også budsjettering og planlegging. Vi må vise frem og skape oppmerksomhet og bevissthet rundt de utfordringene vi ser, sier han.
Hele familien Røsland liker seg på tur.
Røsland skal lede et styre med ni personer i tillegg til ham selv. De har ulik bakgrunn og erfaring, men møtes om engasjementet for ski, friluftsliv, Marka, Holmenkollen og en forening med en 135 år lang historie. Styremedlemmene deltar på frivillig basis og har ansvarsområder knyttet til Skiforeningens primæraktiviteter.
– Styrets viktigste jobb er å lede foreningen på strategisk nivå og å være en diskusjonspartner med foreningens kompetente og dedikerte administrasjon. Både styret og administrasjonen blir del av en lang historie, og med den tiden vi har i foreningen skal vi legge grunnlaget for det som kommer i fremtiden.
Han tar en rask titt på Apple-klokken. Tjuvholmen kaller.
– Jeg er stort sett tilgjengelig hele tiden; og ja, jeg er vant til å ha det sånn. Egentlig liker jeg det litt også, pussig nok.
Mens han var byrådsleder, lærte han seg å filtrere, bedyrer han. Skille det som haster og som er viktig fra det som ikke trenger oppfølgning der og da.
– Det er viktig å koble av når man kan. Helst sammen med familien. På tur, hjemme eller på fritidsaktiviteter.
Dessuten er han sikker på at han har tatt på seg et verv som vil gi hverdagen en ekstra dimensjon.