Kom i gang med stiløping
– Stien krever ikke så mye plass, men den gir mye tilbake, sier stiløpentusiast Torstein Greni.
Tekst og foto: Magnus Nyløkken
De siste årene er motbakkeløping blitt veldig populært, og tusenvis deltar i motbakkeløp i det ganske land hvert år. Hva er det med syrefest i beina og blodsmak i munnen som gjør at så mange driver med dette?
– Motbakkeløping gir et fantastisk treningsutbytte samtidig som det ofte premieres i form av flott utsyn når du når toppen, sier nyfrelst motbakkeløper Kristian Horne (30).
Selv om han er som relativt fersk som aktiv motbakkeløper, er ikke motbakker noe nytt for ham. Med fire topp ti-plasseringer i det beryktede Norseman Xtreme triathlon burde mellomnavnet på den ydmyke idrettsutøveren fra Nittedal være nettopp motbakke. Etter å ha svømt eviglangt i en kald fjord på Vestlandet og syklet et par hundre kilometer, avsluttes Norseman med en full maraton-etappe, på 42,2 kilometer, som ender opp på Gaustadtoppen (1882 moh). Det er en lang motbakke.
Tips! Bruk iMarka-appen for å finne lokasjon for de ulike toppene
Horne mener alle kan finne en motbakke som passer for dem.
– Det finnes alltid en topp eller et høydedrag i nærheten av der du bor. Det må ikke nødvendigvis være én av de mer kjente som Vettakollen, Grefsenkollen eller Barlindåsen. Finn et høydedrag som du trekkes mot og utforsk det, anbefaler Horne som foretrekker hjemlige Varingskollen selv.
Mange løpere blir lett opphengt i kilometertider. Det kan du fri deg fra når du løper motbakker. Ingen bakke er lik, og det gir en god variasjon å løpe ulike bakker. Begynn heller å samle på høydemetre. Som oftest foregår motbakkeløping på stier. Stiløping er bra for koordinasjonen og balansen, og du får forskjellig påvirkning på musklene som igjen er bra for kroppen.
Høye kneløft: Bratte motbakker gir godt treningsutbytte.
– Jeg ser alltid etter den høyeste toppen når jeg kommer til nye steder, og jeg får et umiddelbart ønske om å komme opp dit, forklarer Horne.
Det er noe med oss mennesker og utsyn. Når du kommer til et sted så titter du gjerne på hva som er rundt deg. Du orienterer deg.
– Vi trekkes mot åpent landskap og utsyn, gjerne til steder der vi ser vann. Det kan dels være kulturelt, men jeg tror også det sitter dypt i oss som noe som har utviklet seg gjennom hele menneskets historie, sa den kjente biologen Dag Olav Hessen til A-magasinet nylig.
Det er betryggende å lese biologens bekreftelse på det de fleste av oss har merket; det er ganske så vanlig å ha denne uimotståelige dragningen mot utsyn. I samme artikkel slår Hessen også et slag for de mange fine utsiktspunktene som sjelden besøkes av folk rundt Oslofjorden. De er det flust av.
Premie: Motbakkeløping premieres ofte med fantastisk utsikt på toppen. Dette er fra Vettakollen.
Motbakkeløp er en idrett der utøverne løper i bratt og gjerne ulendt terreng. Idretten har likheter med terrengløp, men utfordringen ligger i at løypa er lagt til et raskt stigende terreng. Løp i fjell og bakker er en gammel tradisjon, men det er en forholdsvis ny konkurransegren i Norge. Arrangement av motbakkeløp er i Norge lagt som arrangementer under Norges Friidrettsforbund.
Det første kjente motbakkeløpet var i Skottland rundt 1050. Kong Malcolm Canmore skal ha arrangert løpene for å finne den beste budbringeren. Løpet kan være opprinnelsen til de sportsarrangementene i Braemar.
Kilde: Wikipedia
For Horne er det flere ting som gjør at han dras mot bakkene. Pulsen kommer fort opp, og det er lett å holde intensiteten oppe når du løper i motbakker. I tillegg kreves det ikke mye utstyr. Noe enkelt løpetøy og ett par sko, som ikke veier for mye, er det du trenger.
– Jeg trives så godt med motbakker fordi jeg synes det gjør treningen så enkel. Det gjelder å komme seg til topps, og der er det en definert slutt. Belønningen venter i form av flott utsyn. Det blir ikke enklere og bedre enn det.
