– Oj, denne var tjukk. En skikkelig doning!

En blanding av bringebærsyltetøy og rømme renner ned langs fingrene. Annecken Lister Haugen bruker begge henda for å holde rundt de sammenbrettede vaffelhjertene.

– Mmmm, den er god!

Det er en jevn summing av stemmer inne på Skjennungstua i Nordmarka. Jakker henger over stolrygger, briller dugger og mange av gjestene har roser i kinnene. Ved et av bordene sitter Annecken Lister Haugen og Emilie Wettre og smiler om kapp med hver sin vaffel foran seg.

– Denne kommer rett fra pressa, den er helt fersk. Det er skikkelig pluss, utbryter Emilie.

Markafjas

De to venninnene fra Tåsen er selverklærte vaffeltestere. I januar 2019 startet de instagram-kontoen Markafjas sammen.

– Dette prosjektet er mest for gøy, egentlig. Vi har vokst opp med Marka som nærmeste nabo. Vi elsker Marka og er ute flere ganger i uka i snitt. Men vi endte alltid opp med å dra til de samme stedene, forteller Emilie.

– Jeg tror jeg har løpt løypa til Ivar Formos minneløp minst tusen ganger, skyter Annecken inn.

Så fikk de ideen om å starte en instagram-konto sammen. Litt for å komme med turtips og inspirere andre. Men mest for sin egen del.

– Vi synes det er gøy å ha et mål å gå til og ville oppdage deler av Marka hvor vi aldri har vært.

De bestemte seg for å besøke markastuer og teste vafler, og at kontoen deres skulle få en egen vaffeltest-spalte. Snart to år senere har de smakt seg gjennom vaffelmenyen til 18 forskjellige stuer i Marka.

Vaffelhjerter

De tre kriterier vaflene bedømmes på er smak, utseende og topping.

– Det må være mye krydder i vaffelen, her er det for eksempel kardemomme, sier Emilie og tar en stor bit.

– De skal helst være sprø utenpå og myke inni, smiler Annecken.

Vaflene bedømmes med vaffelhjerter. Seks hjerter er full pott.

– Vafler er det beste å spise på tur. Det blir ikke like tungt i magen som for eksempel gjærbakst.

Avkobling

Når de ikke er ute og fjaser i Marka, jobber Annecken som kiropraktor og Emilie med TV-produksjon. Da de bodde hjemme på Tåsen gikk det i volleyball, fotball og håndball, og en periode med orientering på barneskolen. Men det var først da de sluttet med organisert idrett at de virkelig fikk øynene opp for Marka. På sommeren jogger de, og på vinteren går de på ski. Nå bor de litt lengre fra hverandre, men har som mål å dra på tur sammen hver uke.

– Marka betyr veldig mye for meg. Det er et sted man glemmer. Nå hadde jeg helt glemt korona for eksempel! Jeg kan ha en drittdag, ta meg en løpetur, og så er alt bra når jeg kommer tilbake, forteller Emilie.

Annecken stemmer i og forteller at hun bruker mesteparten av fritiden sin i Marka.

Vaffelen er for lengst fortært og det er på tide å få i gang kroppen og komme seg ut i mørket igjen.

Vil utforske mer

– I vinter har vi mange nye stuer på lista vi vil besøke. Vi kommer lengre inn i Marka på ski enn når vi løper, og mange av stuene er bare åpne på vinteren.

Så vil de utforske Østmarka mer. Der har de bare så vidt begynt å ferdes, og de liker seg godt der. Men det er ikke alltid det går som planlagt når de drar på tur i nye områder.

– Jeg er så glad for at Marka er så godt skiltet, utbryter Emilie med et lurt smil.

– Du vil kanskje ikke tro det, men vi eier ikke stedsans.

Vaflene finner de alltid til slutt, men av og til tar det litt lengre tid enn turbeskrivelsen tilsier. Det blir litt fjas på veien.

Denne artikkelen sto først på trykk i medlemsmagasinet Marka. som kom ut i januar 2021. 

Vaffeltesten