Oppstart og mål for den første femmila ble lagt til Majorstua, ved det som i dag er Sørkedalsveien 1. Her finner du i dag et kulturhistorisk blå-skilt som forteller historien om femmilas arnested.

Skiforeningen arrangerer en femmil

I utgangspunktet var man både skeptisk til rene langrennskonkurranser og lange løp. Allikevel ble Skiforeningen overbevist om at det skulle arrangeres en femmil. Løperne hadde selv gitt uttrykk for at de ville gå lengre løp enn de tidligere løpene på opptil 12 km. Det derfor satt inn en annonse i Norsk Idrætsblad litt over et år før løpet, slik at potensielle deltagere skulle få tid til å forberede seg til styrkeprøven på 50 km. 

Næring: Tobakk og alkohol

Torjus Hemmestveit fra Morgedal vant den første femmila. Premien var på svimlende 400 kr. Det kunne tilsvare en årslønn for noen av deltagerne.

Hemmestveit og de andre skiløperne gikk ei løype på 2 x 25 km og var innom både Bogstadvannet, Besserudtjernet, Vettakollen og Skøyen. Kunnskapen og teoriene om hvordan man skulle te seg for å prestere best mulig var annerledes enn i dag. Man varmet for eksempel ikke opp, men sparte på kreftene. Tobakk skulle «åpne lungene» før rennet og mange mente at alkohol var bra for å gjenvinne kreftene når man kom i mål.

132 år i Holmenkollen

Husebyrennets lengdeløp ble etter hvert lagt til Holmenkollen, der det var mer snøsikkert, enklere adkomst og serveringssted.

Lørdag 7. februar 1891 ble det for første gang arrangert lengdeløp fra Besserudtjernet, med start og mål ved Peisestuen. Lengdeløpet var på 15 km, med 48 påmeldte deltagere. Vinneren ble Nils Kamphaug på tiden 1.09.35. Litt av en prestasjon i datidens opptråkkete løyper og skiutstyr.

Året etter ble også hopprennet flyttet til Holmenkollen og Holmenkollrennene var etablert. Med dette etablerte Holmenkollen seg som et skiidrettens mekka, en status anlegget fremdeles kan smykke seg med over 130 år.