Opprinnelig rant vannet fra Skotta mot syd til Skamræk, så til Nordre Heggelivann, videre til Søndre Heggelivann og deretter ned Heggelielva. Nord for Skotta var det et lavt eid, som virket som en demning og hindret at vannet fra Skotta rant ned til Storflåtan.
Gamle fløtningsdammer gjorde løsfløting mulig mellom Nordre og Søndre Heggelivann og fra Søndre Heggelivann ned Heggelielva. Men Heggelielva var en vanskelig fløtningselv. I 1924 ble Otertjernsrenna bygd, og den var fløtningsruten i 1924-34. I 1934 var den i behov av omfattende og kostbart vedlikehold.
Det ble da besluttet å fløte nordover fra Nordre Heggelivann, men da måtte vannstanden heves betydelig. Nye dammer ble bygd i sydenden slik at vannet ble snudd med avløp til Skamræk, det ble gravet kanal til Skotta, og sprengt og gravd kanal videre gjennom eidet mot Storflåtan. Derfra ble det bygget tømmerrenne til Storflåtan, hvor det allerede var fløtningsrute til Langlivannet.
Kartet er fra 1938, og viser Skottarenna og vassdragene slik som de var da. Veien fra Storflåtan til Skotta mangler. Her var veien fortsatt i anleggsfasen i 1960, men ble fullført det året. Steder som er nevnt i teksten, er merket med røde sirkler på kartet.