En liten sammenligning av kartene
Det kan være interessant å sammenligne de tre kartene:
Kartverkets digitale kart NORGE M 1 :50 000 (N50), ekvidistanse 20 meter, er lastet ned i oktober 2016 og sist revidert da. Det tilsvarer dagens turkart over Oslo Nordmark, men er her forminsket til samme målestokk som de andre kartene for sammenligningens skyld. På dette kartet er det ikke merket noen bygning ved Høgvolltoppen, men på tidligere turkart over Nordmarka i samme serie NORGE N50 var det merket av en bygning nede ved myra nedenfor Høgvolltoppen. Dette er ikke riktig.
Gradteigkartet Jevnaker G34 vest M 1 : 100 000, ekvidistanse 30 meter, er opprinnelig utgitt i 1945, men er basert på målinger i perioden 1912 - 1934. Dette kartet ble trykket i 1958, veier ajourført da. Her er Gjørudshaugen og Høgvolltoppen tegnet som to åspartier, men bare den første er navnsatt. Her er det merket av en bygning i lia nedenfor Høgvolltoppen, med rød ring på kartet. Dette er så riktig som man kan forvente i denne målestokken. På eldre turkart over Nordmarka som er basert på gradteigkartet (til og med 1960-tallet), er bygningen merket av riktig.
Rektangelkartet Hønefoss 19B M 1 : 100 000, ekvidistanse 100 fot, opprinnelig fra 1872, veier ajourført i 1939. I det aktuelle området er Høgvolltoppen tegnet som lang ås med navn TørBrend(e)n, mens Gjørudshaugen er mindre og ikke navnsatt. Navnet Tørrbrenna kan vise til at det har vært kølmiler i området. Denne typen kart var i sin tid basis for de ille berømte tyskerkartene, da forstørret til M 1 : 50 000, som vi brukte i mine guttedager, og også på befalsskolen i 1969 med til dels svært uventede resultater. Kartet som er vist her er trykket i 1958, valgt fordi kopien av originalkartet fra 1872 er gulnet og vanskelig å lese. Her er det ikke merket av noen bygning ved Høgvolltoppen. Dette kan vel tas til inntekt for at den ikke var oppført i 1872. Kjente setre var tegnet inn allerede da.
Det er store forskjeller i topografien fra dette kartet og til gradteigskartet, mens gradteigskartet og Norgeskartet har mye til felles. For eksempel ser Øyangen mindre ut på øyemål på rektangelkartet, men var den demt opp i 1872? På rektangelkartet ser Hinghanghaug ut til å hete Hinghang, men det står vel egentlig Hinghaug på kartet?