Veien Storflåtan-Svarten og Haukerenna
Det ble snart mer enn tydelig for oss at veien fra Sæterroa og videre mot øst fortsatt var under anlegging. På tittelbildet i denne artikkelen prøver Terje Leinaas førersetet på veivalsen, som skulle sørge for at veien ble fast og fin. Men, som bildet antyder, var det fortsatt mye som manglet på dette. Selv om våre DBS-sykler med Sturmey Archer tretrinns planetgear, ballongdekk og godt avfjæret sadel var forholdsvis velegnet til kjøring på dårlig grusvei, var sykling på denne uferdige veien mer som terrengsykling å regne.
I Flåtakrysset tok vi først veien mot Heggelia, som endte uferdig etter to kilometer. Derfor tilbake til krysset, og videre mot Hauken på dårlig traktorvei, anlagt i forbindelse med Holsledningen i 1948. Ikke noe av dette var på kartet. Vi fikk etter hvert nok av stein og huller, og da vi kom dit traktorveien krysser tømmerrenna til Svarten, så vi et mulig alternativ: Siden tømmerrenna også gikk til Svarten, måtte da den være en bedre mulighet enn traktorveien? Haukerenna i dag ser ikke særlig innbydende ut for sykling, med råtnende understøttelse og trefall over. Men i 1960 var det fortsatt fløting her (siste år var 1963), og renna var i god stand. Passe fall var det også, så vi slapp å trå, og det var god plass til syklene med oppakning.