Vinteren 2023 ble det satt en ny rekord. 400.000 mennesker var inne på skiforeningen.no og i iMarka-appen for å sjekke forholdene i Marka.

Starten på sesongen hadde vært mager. Denne helgen lå det omsider an til eventyrlige skimuligheter. Folk lurte: Hvor skal jeg gå? Hva skal jeg smøre med? Hvor kan jeg ta bussen? Hvor kan jeg parkere? Hvilke markastuer er åpne?

Gjør turen enklere

Føremeldingen er en av Skiforeningens mest populære tjenester. Her finnes det aller meste en skiløper kan ønske seg:

• En beskrivelse av forholdene i Marka fra løypebasene. Med smøretips.
• Løypestatus direkte fra gps-er på maskinene.
• Fargen på løypene i kartet endrer seg ettersom timene siden siste preparering går.
• Et klikk på løypene gir flere detaljer om den aktuelle strekningen: Løypebeskrivelse, bilde, lengde, om det er preparert for klassisk og skøyting, hvilket løypelag som preparerer.

Ikke minst vises skutere og løypemaskiner live i kartet når de er i arbeid. Turen kan planlegges i detalj fra A til Å, du finner informasjon om hundrevis av steder i Marka, og åpningstider på markastuene. Løypebasene sender fortløpende inn bilder fra Marka, som Skiforeningens kommunikasjonsavdeling bruker på nett og i sosiale medier. Føremeldingen dekker Oslomarka og områdene rundt, fra Mossemarka og Hurummarka i sør, til Gjøvik, Toten og Land i nord.

Mål: Senke terskelen

– Vår digitale satsing skal gjøre at det blir enklere å komme seg ut på tur og enklere å være ute i naturen. At flere bruker sitt nærområde til aktivitet er et viktig tiltak i et folkehelse- og bærekraftperspektiv. Jeg tror enkle digitale tjenester kan senke terskelen for å være aktiv. Målet er at flere velger skispor eller sti fremfor sofaen, sier Håvard S. Abrahamsen, generalsekretær i Skiforeningen.

– De færreste bor rett i nærheten av en skiløype eller har snø utenfor huset sitt, selv om det er snø i høyden. Da er det ekstra viktig å fortelle hvor det er fine forhold for en skitur, sier han.

Den første føremeldingen

De rike skimulighetene i Marka bygger på 140 års erfaring og innsats med løypearbeid. Løypemannskapene har tråkket spor, brukt spade, senere skuter og maskin. Før krigen var det mer enn tusen kilometer skiløyper i Oslomarka. De første skiltene kom allerede i begynnelsen av 1890-årene. Med det store løypenettet ble det også tidlig etablert et system for føremelding, slik at Skiforeningen kunne formidle til befolkningen i Oslo og områdene rundt hvordan forholdene i Marka var.

Den første føremeldingen kan vi spore tilbake til tidlig på 1900-tallet, som oppslag på en kolonialforretning i Homansbyen. Her ble det meldt om været og skiføret ved Frognerseteren hver søndag og helligdag.

Skiforeningen utarbeidet føremeldinger som ble tatt inn i avisene lørdag morgen og kveld. På 1930-tallet fikk føremeldingen plass på Aftenpostens forside og i en utgave fra 1938 kan vi lese:

«Fortsatt brukbart skiføre i Nordmarken. Isen på vannene er usikker».  

Og videre:

«Det er solskinn og omkring 0 grader i høiden og typisk påskeføre, skare om morgenen og aftenen, og våt, kornet sne midt på dagen. I sydhellingene og de lavere liggende strøk begynner det nu å bli snebart. Enkelte vann er usikre; der advares særlig mot bekkeos og elveos.» 

Etter hvert sendte kringkastingen føremeldingene lørdag og søndag morgen i lokalsendingen for Oslo.

Den populære føretelefonen

Et gjennombrudd var da føretelefonen, nr. 09, ble installert på Skiforeningens kontor i Prinsens gate høsten 1954. Den ble tatt i bruk 18. desember. Siste melding den sesongen ble gitt 30. april 1955. Meldingene ble lest inn to ganger på hverdager og om morgenen søndager og helligdager. Den første sesongen ble det registrert 89 534 anrop til telefonen.

Da Hege Blichfeldt Sheriff overtok som løypesjef i 2005, var telefon fortsatt en kilde til informasjon om skiføret i Marka.

– Vi leste også inn informasjon om skikurs og andre aktiviteter og om disse gikk som planlagt. Det tok sin tid, for å si det sånn.

Løypeinspektøren leste inn føremelding fra løypemannskapet hver morgen, og når publikum ringte inn, kunne de velge sitt område og få lest om den aktuelle meldingen. Etter at de første tekstbaserte føremeldingene ble publisert på Internett vinteren 1997, tok det ikke lang tid før trafikken på telefonen dalte og den ble avviklet etter sesongen 2007, sier Sheriff, som i dag er prosjektleder i Skiforeningen.

Føremelding på World Wide Web

– Skiforeningen kom på nett via Schibstednett/Oslonett i 1995 og hadde daglige føremeldinger fra 1997-sesongen, forteller Steinar Kjærnsrød. Han har  vært  sentral bidragsyter til Skiforeningens digitale utvikling i en årrekke.  

– Skiforeningen sendte oss føremeldingsteksten i epost i en word-fil, og denne ble oversatt til HTML ved hjelp av våre publiseringsverktøy og så lagt ut på Schibstednett sin nettjeneste «SN Horisont».

“Snø nok og skiføre i høyden.

Det er opptil 50 cm snø og bra skimuligheter i høyere områder av Marka. I lavere områder er det dårlige forhold. Det er vannansamlinger på myrer og i søkk i terrenget, men med oppholdsvær vil dette bedre seg. Isen på alle vann er livsfarlig å ferdes på.”

Og avsluttet:

“SKIFORENINGEN ønsker deg god tur!

For føremelding, åpningstider i alpinanleggene og Skiforeningens stuer, ring

FRILUFTSTELEFONEN.”

Steinar Kjærnsrød bygget opp Markadatabasen i perioden 2002-2003, der de første føremeldingene og bildene fra Marka ble presentert, og han fikk etter hvert Eivind Molde og Erik Unneberg med på laget. Gjennom Markadatabasen fikk Skiforeningen et digitalt og tilgjengelig sted å samle føremeldingene og å koble sammen informasjon om Marka, som områder, steder, stuer, ruter, løyper, turer og bilder.

– Steder, stuer og bilder kunne stedfestes i form av koordinater, til bruk i ulike kartbaserte visninger. Flere av nettjenestene kunne nyttiggjøre seg dette, ikke minst føremeldingen, forteller Kjærnsrød.

I 2003 omfattet føremeldingen Oslomarka. Arbeidet med å utvide dekningsområdet startet vinteren 2007-2008, da Hadelandsåsene med tilknyttede løypeorganisasjoner kom med i føremeldingen. Deretter fulgte store områder som Vestre Toten, Søndre Land og Gjøvik. Dette arbeidet har fortsatt fram til i dag, og det siste tilskuddet er deler av Finnemarka, området på vestsiden av Randsfjorden samt Nordre Land helt opp til Synnfjell. Nærmere 90 idrettslag, løypelag og kommuner er nå med i samarbeidet om føremeldingen. Mange av disse har dessuten benyttet seg av tilbudet om å opprette sykkelruter og turforslag for ski og sykkel.

De andre delene av www.skiforeningen.no, som for eksempel informasjon om kurs, arrangementer og aktiviteter, ble videreutviklet parallelt. I dag er disse slått sammen.

– Fra 2003 har metoden for føremelding vært omtrent sånn den er i dag. Teknologien er naturligvis mye bedre og i dette arbeidet blir veien litt til mens man går. Hele prosessen fra hvordan føremeldingen spores og produseres ute hos løypebasen, hvordan den kommer inn til og prosesseres hos Skiforeningen og deretter blir tilgjengelig for publikum, er heldigital og moderne, sier Kjærnsrød.

Endring kan gjøre vondt

Frem til år 2000 hadde føremeldingen disse "plattformene": Plakater, radio, telefon og så enkle, korte tekster på den første nettsiden. Siden har utviklingen skutt fart.

– Jeg husker godt da vi fikk kart i føremeldingen. Det var et strot fremskritt, sier Hege Sheriff.

– Men vi fikk også klager. Mange ville ha tekst presentert i en tabell fremfor kart, for det var det de var vant til. Det samme opplevde vi da føretelefonen ble stengt. Det var noen som ønsket å få føremeldingen opplest fremfor å måtte gjøre seg kjent med en ny tjeneste. Noen synes også det er vanskelig med kart. Det har vi forståelse for, men Skiforeningen må henge med i den digitale utviklingen, sier hun.

Direkterapportering

Sesongen 2013/2014 startet Skiforeningen testing av GPS-er på løypemaskinene, for direkte innrapportering av prepareringsstatus til føremeldingen. I dag er dette standard på alle maskiner og skutere, og i både føremelding på nett og iMarka-appen kan skiløperen se hvor løypemaskiner i arbeid til enhver befinner seg.

Tidligere ble fysiske løypekart sendt til alle medlemmer. Det var en arbeidskrevende og dyr prosess å produsere disse og det ble avviklet.

I dag kan man via turplanleggeren på nett lage sine egne kartutsnitt og printe ut.

Føremeldingen rett i lommen

Det digitale utviklingsarbeidet står aldri stille og har ingen slutt, og det er det som gjør det så spennende, skal vi tro Eirik Harstad, ansvarlig for digitale brukertjenester i Skiforeningen i dag.

– Vi skal tilby relevante og moderne tjenester som også er økonomisk bærekraftige for Skiforeningen. Vi følger hele tiden med på brukervaner og teknologisk utvikling, og jeg kan love deg at terskelen for å si ifra om funksjonalitet som ikke virker eller om ønsker man har, er lav, sier han.

Imarka ble utviklet i samarbeid med Geodata, og første gang lansert i desember 2014. Siden den gang har den stadig blitt forbedret, og lansert i nye versjoner.

– Det er jo særlig i iMarka-appen at det ligger et spennende utviklingspotensial. Den er blitt enormt populær, har helt vanvittig mange nedlastinger og brukere. Her må jeg sende en stor takk til Geodata og Joachim Eckbo Juell, som har vært en avgjørende teknologipartner for Skiforeningen, sier han og avslutter.

– Det handler om å gi relevant informasjon om Marka presentert på den plattformen og måten brukerne våre foretrekker. En gang i tiden var det som oppslag på en vegg i sentrum. Nå har du oppdatert kart og all info om Marka i lommen når du legger ut på tur.