– Har du noen gang kommet hjem fra en tur i skogen og tenkt: Den turen skulle jeg jammen ikke tatt?

– Nei ...?

– Tenkte meg det!

Tidligere PwC-topp og børsdirektør, nå Skiforeningens generalsekretær, Håvard S. Abrahamsen, spisser poenget ytterligere:   

– Oslomarka er ren livskvalitet! Tenk på sparte helsekroner!

En ny type dress

Før var han en sindig direktør i skreddersydd dress. I dag er han en mann som gjerne avslutter setningene med begeistrede utrop.

Det begynte med YESS!!’ et han hoiet ut etter at jobbforespørselen fra Skiforeningen kom. Abrahamsen var på ski, tilfeldigvis på vei ut fra Holmenkollen nasjonalanlegg, der han akkurat var i ferd med å passere et skilt med den velkjente Skiforeningen-logoen: 1883. Foreningen Ski-idrettes fremme.

Da må det være lov å hoie litt. Siden har entusiasmen bare ballet på seg. Etter 30 år i nystrøkne skjorter, kan han nå stille på jobb i skidress. Kun en gang siden han begynte har han i ren vanvare iført seg slips.   

Livskvalitet

Da de første tråkkerne jobbet seg gjennom snøen i Holmenkollen for rundt 140 år siden, fulgte hovedstadens skiinteresserte etter.  

–  “Nikkersadel”, ble det vitset om. Er det fortsatt et fnugg av sannhet?  

– Jeg bruker ikke en gang nikkers! Nei, i dag handler dette om noe helt annet: Friluftsglede, frivillighet, barns første møter med Marka, tusenvis av kilometere med skiløyper, markastuer, bærekraft, tilrettelegging for alle. Et fantastisk tilbud, rett utenfor hovedstaden.

–  Allerede på 1920-tallet klaget folk over at det var “fullt” i Marka. Hvorfor er det så viktig å gjøre skogen enda mer tettpakket?

– Men det er jo så god plass! For mange er det å være ute i naturen en av de virkelig viktige tingene. Det som gir livet mening, rett og slett. Det er selvsagt ikke et behov alle har. Men folk skal i hvert fall få muligheten til å ta stilling. Hvis flere hadde gått på tur, hadde det hatt stor helsegevinst. Og i en veldig urolig verden har det kanskje aldri vært viktigere å få luftet seg mentalt.

En gave

Hvor blir det av løypemaskinene? Kan dere få bort steinen ved Slakteren? Hva er oppskriften til Kikut-vaflene? Når skal dere preparere favorittløypen min?

Abrahamsen tar gjerne imot telefoner med meninger om mangt, og synes folk bør sende varme tanker til politikerne som vedtok markaloven, som tilrettelegger for friluftsliv og naturopplevelser tett inntil hovedstaden.

–  Den er en fantastisk gave til millioner av mennesker. Mange har Marka som en innmari stor del av livet. Jeg får masse energi selv av å være ute i skogen. Og alle rundt meg nyter godt av at jeg får luftet meg og går 10-12 mil, haha! Neida. En halvtime i skogen gjør susen. Det er poenget.

Regnemetodikk

I det siste har generalsekretæren balet med følgende regneøvelse: Hvor mange kilometer gikk folk på ski i Marka til sammen i hele 2023, sånn egentlig?

–  I fjor kjørte vi skiløyper i åtte av årets 12 måneder! Det ble til slutt 56.000 kilometer med løyper. Men hvor mange kilometer tilbakela folk til sammen? Hvilken metodikk skal man bruke her? Det der er spennende, altså. Jeg bør lage en konkurranse her på huset. Det tallet må vi jo bare ha.  

Markakuriosa

Den revisorutdannede generalsekretæren kommer stadig tilbake til tall. Tenk på et, og Abrahamsen kan knytte et kuriøst markapoeng til det. Han hadde lest seg opp lenge før han begynte i jobben. Var livsvarig medlem og hadde Skiforeningens årbøker i bokhyllene, alle stappfulle av markahistorie.  

Han deler gjerne markakuriosa med dem som blir med på tur. Familie og venner blir dratt med til “sitene” han har lest seg opp på. Når Skiforeningen arrangerer lunsjkvisser, stiller ikke Abrahamsen seg beskjedent i bakgrunnen og lar andre vinne.  Detaljkunnskapen hans er det vanskelig å slå.  

–  Og dine 20 kart over Nordmarka ...?

– Ja, er det kanskje litt mange? Men det er sommerkart, vinterkart, eldre kart. Jeg har et stort et på veggen hjemme, og stopper hver gang jeg går forbi. Det kaller frem gode minner. Jeg må alltid sjekke kartet når jeg kommer til nye steder. Se hvor jeg er, hvor jeg kommer fra, hvor jeg skal. Og lære alle navn, selvsagt.

– På noen arbeidsplasser kan det kanskje bli i overkant mye lunsjprat om langrenn og Marka?

– Sikkert! Det finnes jo mange fine steder å gå på ski også. Men vi må kunne si at Marka er unik. Jeg tror ikke det finnes noe lignende ved en storby andre steder i verden. Nærheten til der folk bor, naturvariasjonen, størrelsen på området, løypenettet, markastuene, dyre- og plantelivet. Alt dette er helt spesielt. Det vil jeg påstå.

– Ikke en eneste lyte å spore?

– At Marka skulle mangle noe, mener du? Nei.
Så drar han litt på det.  

– Eller. En kamerat og jeg testet randoski ut fra Skansebakken. Det gikk ikke fort. Så markarando er kanskje ikke det ypperste. På den annen side. I vinter blir sikkert det supert på Bislingen.  

Og så til seg selv:

–  Der sa du det! Det skal jeg jammen prøve.